Jørgen minte meg på min udugelighet, og den er smertelig reell når det kommer til oppdateringer av bloggen. Når jeg tenker meg om så kan det faktisk være greit å ha bloggen i live for å ha et sted og lufte tankene sine. Nå har jo Idrettsstyret nylig bestemt at Norge ikke skal søke om OL, noe jeg definitivt kunne skrevet en hel del om. Nå er imidlertid det gammelt nytt, og erkjennelsen om at det ikke blir Tromsø 2018, har begynt å sette seg.
For å snakke om noe mer positivt, så slapp man i dag nyheten om at AC/DC kommer til Telenor Arena i februar. Fire måneder - jeg gleder meg allerede!
Jeg hadde jo en blogg.. Kanskje jeg skulle børste støvet av den. Besøkstallene sier i alle fall at det er noen trofaste som kikker innom jevnlig - til tross for at jeg, latsabben, ikke har oppdatert bloggen på over ett år. Hva er så unnskyldningen? Jeg tror Facebook har mye av skylda, men jeg skal i alle fall ta på meg tenkehatten og se om jeg kanskje blåser liv i denne siden igjen.
Kom tilbake og sjekk ut, da :-)
Når PCen nok en gang har glemt innloggingsinfoen til bloggen min, innser jeg (fortsatt nok en gang) at jeg har et forbedringspotensiale på hva oppdateringer gjelder. Det var pent formulert av meg. I realiteten suger jeg på den fronten. Til mitt forsvar innser jeg det, og forsøker komme med små drypp nå og da - og lover på tro og ære og forsøke bli flinkere.
Forrige oppdatering kom vel en gang før påske, og siden den gang har tiden flydd som bare det. Både hjemme nordpå i påska, og her i hovedstaden i ukene etter. Var i Canada i forrige uke, og som seg hør og bør drar man ikke til BC uten å teste puddersnøen i Whistler-områdets fantastiske fjell. Ord blir fattige!
Dagbladet skriver forøvrig at man har gått rett fra vinter til sommer, og rett og slett hoppet over våren. Herlig varmt er det i alle fall i Oslo for tiden, med 18-19 grader. Det nærmer seg fiskesesong også, og jeg satser på en del turer i lakseelvene nedover Vestfold og sørlandsfylkene, før jeg får svingt stanga i elvene nordpå senere i sommer.
Dette var noen korte ord for å meddele at alt er hur bra som hälst i Tigerstaden. Ha en flott søndagskveld!
Hør på dette: I Holmenkollen flyr man nå inn snø med helikopter for å kunne avvikle rennene i verdenscupen som planlagt denne helga. Og hovedstaden ser for seg å kunne arrangere OL om 11 år? Nei, dra meg baklengs i vinkel inn i fuglekassa. Det må i så fall bli det første OL på rulleski og stor bakke på plast. Jeg tror det spøker sterkt for snøvinterene i hovedstaden i det neste tiåret. Nei, gi oss Tromsø som søkerby om vi i det hele tatt skal ha sjanse til å nå frem hos IOC. Dårlige lysforhold, sier du? Det er ti minutter mindre dagslys i Tromsø på den tiden i mars OL vil bli arrangert, enn det var på Lillehammer i '94. Så det så!
Siden sist har det skjedd litt av hvert i Tigerstaden. Var på samling med jobb på Ringes Gård på Norefjell i slutten av februar. Et fantastisk flott sted med en spennende historie helt tilbake til 1300-tallet, og i en utrolig vinteridyll gjorde det seg med kanefart og gløgg rundt bålet etter en lang dag med faglig. 6.mars var det lanseringsfest av ny telefon med Sony Ericsson, og 8.mars dro jeg til Tromsø på noen møter i forbindelse med jobb, og ble igjen der hele helga. Ei veldig bra helg - godt å være tilbake i byen igjen! Sist mandag ble det en tur på Snoop Doggs fest på Cosmo, men ettersom jeg skulle reise til Arendal morgenen etter, tok jeg kvelden noenlunde tidlig. I kveld er det fest med Sony og lansering av Playstation 3. Har en følelse av at jeg blir å finne vel så mye foran en PS3-konsoll som foran baren :-)
Tiden flyr, og det er jammen ikke lenge igjen til påske. Telenor er en flott arbeidsplass - man har fritt både i romjula og i påskeuka. Jeg blir derfor nordpå i nesten to uker, og ser umåtelig fram til hyttetur, toppturer, fester og alt som hører påska til. Noen turer til Tennskjer for å jakte på sjøørreten er også planlagt - påska ser med andre ord hur bra som hälst ut!
Nå er det på tide med lunch her. Ha en strålende dag, folkens!
Turen til Åre i åpningshelga av alpin-VM først i måneden bød ikke på de store skiopplevelsene. Ingen skiopplevelser, for å være helt korrekt. Lørdagens Super-G ble avlyst, og da var gode råd dyre. Bokstavlig talt dyre, kan det kanskje se ut som ut fra bildet. Kort fortalt så er stedet jobben hadde leid eid av ex rallykjører Colin McRae. Kall Auto Lodge litt utenfor Åre har flust av Porscher og andre spreke kjøremaskiner, og tilbyr kjøring på bane og på lukkede skogsveier i området. Litt ledig tid på morgenen ble da brukt til å ratte rundt i tre smekre 911'er og en Cayenne på en islagt bane. Ord blir fattige, og jeg unnlater derfor å prøve meg på noen videre beskrivelser av denne opplevelsen.
Var tilbake i Oslo søndag 4. og reiste til Trondheim og by:Larm onsdagen uka etter. Det ble ei hard men veldig bra uke i bartebyen. Reiste fra Trondheim søndag, og onsdagen etter satte jeg kursen nordover for noen dager hjemme. Landet på Bardufoss til et fantastisk vintervær, med knallsol og 25 minus. Helt fantastisk! Utrolig godt og avslappende å være hjemme. Gå litt på ski og treffe familie og venner. Hur bra som hälst!
Nå har jeg tatt helgevasken litt tidlig, og skal legge meg med god samvittighet. God natt!
Don't it always seem to go
That you don't know what you've got
Till it's gone
...
Sitter på Jeløy Radio, Telenors konferansehotell på Jeløya utenfor Moss. Er på samling med avdelinga, samt reklamebyrå og mediebyrå, to dager. Jeg har en liten time fritt før middag, og har kommet meg inn på rommet, hvor jeg slapper av med litt tv og ei kald øl. Like greit at gruppa mi ikke vant Jeopardy etter at det faglige var over for dagen, i grunn. Jeg tror det blir ganske tidlig kveld på meg, og at champagnepremien glapp gjør altså ikke så mye. Føler ikke for å drikke noe særlig i kveld.
Ps! En liten beklagelse til de som har skrevet kommentarer til meg den senere tiden. Av en eller annen grunn finner jeg ikke svarene jeg så inderlig mener at jeg har skrevet. Det er muligens ikke bare chat'en som ikke funker optimalt - men vær ikke redd for å legge igjen et spor. Jeg skal dobbeltsjekke opp ned og i mente at jeg svarer - og at svarene kommer i bloggen :-)
Mine bønner om en hvit hovedstad har ikke blitt hørt. For samtidig som kalenderen forteller at det er en uke igjen til første søndag i advent, har det plasket så til de grader ned at det har vært utstedt flomvarsel for Østlandet. Hallo - i slutten av november? Det hører våren til. Med snøsmeltinga. Det er heldigvis bare tre uker til jeg reiser hjem til jul.
Hadde en fortreffelig kveld sammen med gamle studievenner fra Lund i går. Middag og tur på byen hører liksom med når man skal gjenskape litt av følelsen fra studietida, og trivelig ble det. Ellers er det ikke så mye å berette herfra. Dagene flyr, og jeg kan ikke fatte at det er en måned siden jeg skrev forrige innlegg i bloggen. Ikke før mandagene er omme, viser kalenderen fredag. Ingenting er jo bedre enn det, bevares, men man lurer jo på hvor tida blir av. Og går uka fra mandag til fredag fort, så flyr helgene så raskt som de aldri har gjort.
Var forresten på Iron Maiden-konsert på tirsdag. En kul opplevelse, selv om jeg aldri har vært en hardcore fan av gruppa. Men, gammelgutta holdt fortsatt koken, og leverte en forrykende to-timers konsert som ble belønnet med femmere og seksere på terningen.
Sliten etter gårdagens strabaser, tenker jeg finne veien til senga ganske pronto. God natt!
Det plasker ned i hovedstaden. - Jeg kan love at det blir dårlig vær, sa meteorologen, og jeg tror han får ganske så rett. Det har imidlertid falt snø på Tryvann i dag, og det lover jo godt for påstandene om at nedbøren skal gå over i en mer fast form i helga. Jeg er klar for vinter!
Tiden flyr her i Tigerstaden. Har vært på samling med jobb på Losby Gods utenfor Gardermoen et par dager. Et virkelig flott sted. Det som er fint med Oslo som hovedstad, er at man finner landlige omgivelser snaue kvarteret utenfor sentrum. Jeg synes det er et befriende avbrekk fra asfaltjungelen å komme seg ut i marka, noe som bekrefter det jeg setter mest pris på med Nord-Norge; Nærheten til naturen. Hjemme setter jeg umåtelig pris på det å kunne gå ut døra på baksida huset og være på vei til fjells. Eller spenne på seg skiene samme sted og ikke ta dem av seg før man har vært på 1.000 m.o.h. Eller det være seg å kjøre ti små minutter før man kan vade ut i ei fin lakseelv. Ser umåtelig fram til juleferie. Som ansatt i Telenor har man fritt hele romjula i tillegg til de fem ferieukene, noe som betyr at jeg blir nordpå til over nyttår.
Helga nærmer seg, og jeg har foreløpig lite planer om hva den skal bringe. Ganske godt, i grunn. Ha ei knall helg, alle sammen!
De første tre ukene i ny jobb og tilbake i Tigerstaden har vært en fornøyelse. Jeg stortrives i jobben, og synes det er fint å være tilbake på gamle trakter. Jeg innser at jeg starter innleggene mine med guarden høyt hevet for å unnskylde hvorfor jeg er ufattelig treg med oppdateringene her. Jeg sier alltid at jeg skal skjerpe meg, så også denne gang. Men, jeg mener det virkelig. Jeg venter fortsatt på mitt forsinkede flyttelass, og min hybel har kun fått sitt personlige preg dannet av diverse småting som har overvintret i Sandefjord siden jeg flyttet til Sverige. Alt av treningstøy ligger pent nedpakket i eskene som er forsinket, og jeg solgte unna tv'n da jeg flyttet herfra sist. Det vil altså si at jeg ikke har fått trene eller se tv de siste tre ukene - og fortsatt ikke klart å oppdatere bloggen. Jeg begynner og skjemmes en smule her jeg sitter.
Planene om ny tv kunne jeg nok fordelaktig skrinlagt med det samme, ettersom jeg har meldt meg på Vasaloppet i begynnelsen av mars. Jeg burde ved nærmere ettertanke gjøre det så kjedelig som mulig å være på hybelen framover. Jeg gleder meg, men vet at det kreves et godt grunnlag og mange kilometer på ski. Jeg krysser fingrene for en bra snøvinter i hovedstaden, og håper samtidig å finne meg et sted og bo som ligger litt nærmere marka. Jeg bytter glatt lett tilgang til kafélivets gleder med nærhet til bymarka.
Var forøvrig i Sandefjord i dåp til Erlend sist helg. Han er blitt fire måneder, og er en usedvanlig blid unge. Og akkurat passe tung til at det er høvelig statisk bicepstrening å bære ham rundt som på bildet.
Ellers er det intet nytt under solen (som faktisk gjør Oslo 20 gr varmt i disse dager). Reiser til Trondheim med jobb torsdag eller fredag og blir til lørdag.
Håper alle har det fortreffelig!
I det øyeblikk PCen min har glemt all innloggingsinformasjon til bloggen min som jeg har bedt den huske, innser jeg at det er leeenge siden jeg har gjort noen oppdateringer her inne. Jeg har forsøkt å ta meg selv i nakken etter oppfordringer fra trofaste innomkikkere, men det har liksom bare blitt med en ekstra tanke. Jeg tror noe av forklaringen ligger i det at det frister lite å sitte foran PCen hjemme etter en hel dag foran skjermen på jobb, og at tiden heller blir prioritert fisketurer og liknende. Men, nå sitter jeg endelig her, og hva har jeg så å berette fra sommeren nordpå? Ikke fryktelig mye utenom det en normal sommer nordpå innebærer, tror jeg. Høres sikkert ut som jeg har hatt det fryktelig kjedelig, men tvert om. Jeg har fått fisket, syklet, gått på fjellet, ligget på svabergene og generelt gjort alt det jeg gledet meg til da jobbingen med masteroppgaven opptok det meste av døgnets 24 timer. En bra sommer, med andre ord.
Jobbet har jeg også gjort - i ganske nøyaktig to måneder. Jobben i Telenor i sommer har åpnet en viktig dør for meg, og jeg har nylig fått meg jobb som prosjektleder for sponsoring i Telenor på Fornebu :) Jeg starter 4.september, og gleder meg veldig.
Håper alle har hatt en flott sommer. Dere som er i Oslo - vi sees om ikke så lenge!
Ikke har jeg hoppet i fallskjerm, stupt fra det høyeste tårnet i Frognerbadet, eller på noen annen risikofylt måte med viten og vilje fremkalt et adrenalinkick av dimensjoner. Det jeg imidlertid har fått oppleve er å lande min første storlaks, noe jeg tør påstå overgår det aller meste av kick som kan oppleves. Det skjedde i Målselva fredag morgen kl 0650 , etter en kamp på 40 minutter. En flott hunnlaks på 8,2 kg blir til mye god røykalaks om ei ukes tid.
Ellers er livet ganske så bra for tiden. God sommer til alle som har tatt ferie!
Det har blitt smått med oppdateringer i det siste. Årsaken henger sammen med bildet over. Skrekkelig mye jobbing med masteroppgaven nær sagt døgnet rundt i lang tid, har tillatt svært lite annet enn å sove og såvidt trene litt innimellom. Men, etter en flott graduation ceremony på fredag kan jeg endelig kalle meg Master of Science in Business Administration - Major in International Marketing & Brand Management :-) Oppgaven ble forsvart torsdag, og professorene var veldig godt fornøyde. Karakteren kommer riktignok ikke før senere i måneden, men føler meg ganske så trygg på at det har gått bra.
Samtidig som det er veldig godt å være ferdig (for denne gang) med alt som heter skole, så er det også litt vemodig. Trist å forlate studentlivet, gode venner, Lund, lange skoleferier og alt det som hører til. Det er veldig merkelig å ikke ha det hengende over en at man må lese. At uansett hva man gjør, så tenker man at man egentlig burde lest. Regner med at det kommer til å ta litt tid før man blir vant til følelsen av å ha helt fritt på kveldene og i helgene.
Onsdag reiser jeg til Sandefjord og blir der til jeg setter kursen nordover fredag eller lørdag. Jeg gleder meg vanvittig til å fiske laks og til alt sommeren nordpå byr på.
Vi sees, godtfolk!
Jeg kunne forsåvidt latt bildene tale for seg, og latt det bli opp til hver enkelt å danne seg et bilde av hva jeg har hatt fore i det siste. Det kunne imidlertid resultert i mange spørrende eposter og meldinger på MSN, så jeg skal forsøke å gi en noe vettug forklaring.
Valborg, eller siste april, er en spesiell dag i Sverige. Opprinnelig feirer man visstnok at det er siste dagen i året det er lov å brenne bål, men slik feiringen utarter seg i studentbyene Lund og Uppsala (jeg har opplevd dagen i begge byene, faktisk), så er det lite som minner en om akkurat det. Dagen starter med sild og potatis-frokost, samt tilhørende snaps og øl. "Du er sent ute", fikk jeg høre da jeg kl 09 entret kjøkkenet for å plukke med meg grillmat og en sekk full av drikkevarer. Det var Adam på korridoren som med morgentryne og sovesveis triumferende kunne berette at han hadde inntatt dagens første snaps. I flertall. Det
før frokost og dusj.
Det var oppmøte i bakgården hos gjengen i Nygatan 12. På slaget 0930 åpnet jeg min første boks øl, til det som minnet forvekslende mye om et vanlig vorspiel. Om man så bort fra at viserne på urskiva fortsatt befant seg langt til venstre - og det på en søndag morgen. Etter litt øl og mysing på nyankomne, ukjente svenske flickor, bar det til Stadsparken. Jeg vet ikke helt hva jeg skal sammenlikne det med. Folkehavet, stemningen.. 25 grader, gratiskonsert med U2 og solformørkelse kunne kanskje laget samme settingen i Norge. Været var imidlertid ikke det beste, men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe; Ølboksene holdt seg kalde og fine. Men, da det begynte å regne i to-tiden, flyttet vi kalaset inn i Nygatan 12. Et par timer i badstu utpå ettermiddagen hørte med, og grillmaten ble senere tilberedt på alternativt sett. På komfyren.
Da klokka nærmet seg åtte på kvelden fikk Jørgen og jeg fryktelig lyst til å bade. I og med at Lomma-stranden er en busstur unna, ble vi fort enige om at fontenen i Stadsparken ville være et bra alternativ. På med våtdraktene, kiteboardet, strandstolen og beachvolleyballen under armen. At det var noe kjølig i lufta var selvfølgelig glemt. Badinga ble særdeles vellykket, om man skal regne i antall øl påspandert av de som enda holdt stand i parken. Jeg husker ikke sist jeg flirte så mye som under denne seansen. Flirte gjorde også polisen. En stund, i alle fall. Før de pent ba oss om å komme opp. Det var visstnok ingen unnskyldning å være norsk..
Bildeforklaring:
Øverst: Jeg reddet en ghettoblaster opp fra fontenen som vi ga til en hyggelig liten gutt som så på. Faren hans mente imidlertid at de hadde nok slike fra før (druknede?), og vi måtte ta den med hjem..
Bilde nr to: Spaserende med godt mot (og øl) på vei til parken.
Bilde nr tre: Jeg surfer - fra strandstolen. Jørgen fikler med et eller anna. Sikkert øl. Bak skimtes noen jenter som fulgte vår oppfordring om å ta seg en deilig dukkert.
Nederst: En bra dag! Ser jo ganske fornøyd ut må jeg si.
Ellers er det ikke mye som skjer for tiden. Alle mine våkne timer dreier seg i hovedsak om innspurten på masteroppgaven som skal inn om drøye to uker. Grøss og gru - jeg er stresset! Oppmuntrende mailer eller hilsener her mottas med stor glede!
Hørt på kjøkkenet i dag tidlig: (tilstede: Christian, Mia og to skåler havregrynsgrøt, hvorav den ene ferdig i mikroen).
Mia: HVA, har du smør på grøten??
Christian: Eh.. Ja!?
Mia: Hmm... Så merkelig!
Christian: Hva pleier du ha på grøten da?
Mia: Eplemos.
Christian: ?!
Mia: Har du noe annet på i tillegg?
Christian: Ja, litt sukker og kanel.
Mia: Hmm... Interessant! Kanskje jeg burde prøve det en gang.
Christian: Ja, kanskje du skulle det!
Nå skal det tilføyes at svensker har noe spesielle (u)vaner. De stopper aldri for fotgjengeroverganger. Det er grunnen til at jeg noe undrende registrerte at alle stoppet opp og vinket lykkelig til meg da jeg slapp dem over hvitstripene under min første kjøretur på besøk hos Bente&co. i Uppsala i 99. Det de imidlertid har en sykelig trang til, er å plassere varene på båndet i kassa på ICA med en slik kirurgisk presisjon at det bare er for kassadama/mannen å dra melkepakken, pølsene eller dopapiret rett forbi strekkodeleseren, uten å måtte vende og vri på varen.
Jeg mener det er bedre å slenge varene i en usystematisk haug på båndet på Rema hjemme, og i stedet ta vare på de myke trafikantene!
To fantastiske uker nordpå måtte nødvendigvis ha en slutt. Det skjedde torsdag, da jeg satte meg på morgenflyet fra Bardufoss til Oslo. Og si hvor man reiser
til er forsåvidt helt unødvendig, ettersom man ikke kommer seg andre steder med fly fra Bardufoss enn til, ja nettopp, Oslo. Det er en sann glede og fly utenlands med SAS. For det første opereres Oslo-København for det meste av dansk besetning som streiker langt mindre enn kollegaene i SAS Braathens. For det andre så flys ruten med nye Airbus 321-200 - maskiner, som er svært behagelige fly, og for det tredje får man både aviser og frokost. Frokost er særdeles verdsatt av et stakkars B-menneske som må gni søvnen ut av øynene klokka 04.45 for å rekke morgenavgangen fra BDU. Det er ganske perfekt timing, i grunn. Jeg sover de 1 time og 30 det tar til Oslo, tasser til utenlandsgatene, stikker innom tax-free'en om jeg har tid, og rusler om bord på København-flyet. Så er det frokost og tid til en ørliten dupp før den danske kapteinen legger over i en høyreturn over Øresundsbroen og landing på Kastrup. Snaue 40 minutter med tog senere er jeg så framme i Lund. Relativt smertefritt, må jeg si. Så lenge flyene er i lufta, må vite.
Bunken med adjektiver om Påsken nordpå er for lengst oppbrukt, og jeg unnlater derfor å si særlig mye om akkurat det. Annet enn at det var helt fantastisk! Bildet over er tatt på Kistefjell 1003 m.o.h, og viser ei temmelig nedsnødd hytte som fungerer som inngangsparti til en tunnel under jorda som fører inn til tv-tårnet til Norkring. Denne inngangen brukes vinterstid hvis det er mye isoverheng på tårnet, men av bildet kan en skjønne at denne veien har vært lite brukt denne vinteren. Legg forresten merke til at lyset er påslått. ENØK, sa du? Turen til Kista og Kvitting ble tilbakelagt på telemarkski med plastsko. Et sant slit, alt for den fornøyelsen å kunne kjøre ned igjen. Jeg gikk opp under toppen på Kvittind og fant meg et høvelig sted å kjøre ned. 200 høydemeter med fin snø var alt som skulle til for å forsvare alle timene tilbakelagt, samt bjørkekrigen som ventet for å komme meg ned til veien på Aspelund.
Det skjer forøvrig ikke mye her i Lund. Ikke mye annet enn masteroppgaveskriving 24/7. Det er snaue fire uker til oppgaven skal inn, og jeg kjenner panikken gjøre seg gjeldende ved tanken på hvor fort tiden går. Vi kommer nok i mål, selv om det før den tid skal feires både Valborg (neste søndag), 17.mai og det O' Store Lundakarnevalet 19-21.mai.
Nå må det jobbes litt til før jeg etter planen skal innta drømmenes verden klokka elleve.
Torsdag kunne jeg fornøyd levere inn mine siste to eksamener her i Lund. At det var mine siste to eksamener ever tør jeg riktignok ikke vedde på, men i alle fall de siste på noen år. Nå gjenstår kun masteren før jeg 2.juni sier meg ferdig med studier for denne gang. Noen timer etter innlevering inntok 46 stykk fra klassen Malmö Nation for tre-retters middag og påfølgende fest. Og jøje meg for en fest det ble. Fantastisk morsomt! Sliten fredag og halve lørdag, men det skulle bare mangle.
Jeg går heldigvis klar av en eventuell streik blant de kabinansatte i SAS Braathens med noen få timer, ettersom fristen for å komme til enighet mellom de stridende partene er utsatt til midnatt onsdag den 5. Jeg reiser fra København 16.15 og er på Bardufoss i 20-tiden. Det skal bli utrolig godt å komme nordover igjen, og jeg håper bare snøen og været holder seg slik at det byr på mange dager på ski. Perfekte forhold for nordlysfoto står også høyt på ønskelista. Kunne gjerne tenkt meg en lavvo, forresten. Hmm.. Det kunne blitt en bra tur med godt skiføre, klar nordlyshimmel og overnatting i lavvo. En plan, med andre ord.
Siden sist har jeg klatret ett hakk nærmere det fryktinngytende 30-tallet. En stor takk til alle som husket på meg på søndag - veldig hyggelig! Det ble ikke den kuleste bursdagen ettersom jeg satt pal foran PCen og skrev eksamen, men fin ble den likevel. Feiringa tar jeg på torsdag, og det ser jeg umåtelig fram til.
Nå må jeg komme meg tilbake til eksamensjobbinga. To usle døgn igjen til innlevering..
Etter å ha knottet inn de to første bokstavene i overskrifta på innlegget, så finner PCen min ut at den kan erindre at jeg har skrevet noe liknende før. Jeg lar PCen fullføre overskriften med et museklikk og antar at forrige gang overskrifta sto på trykk, så rådet det omtrent samme omstendigheter som nå. Eksamenstid. To stk eksamensoppgaver opptar hele mitt døgn i våken tilstand for tida. En stk nesten ferdig og en annen som er noe sånt som 85 % unna ferdigstillelse. Deadline Torp er NRKs TV-drama. Deadline torsdag er mitt drama. Torsdag, som garantert kommer raskere enn jeg kan ønske. Selv om det betyr stor fest på kvelden med hele klassen, og ni dager til blå Swix nordpå. Selvfølgelig har halve msn-lista mi det fryktelig morsomt i kveld, men jeg velger å minimere vinduet slik at jeg slipper bli påminnet slikt.
Om ikke det er nok, så skal vi jammen ta stille klokka en time fram i natt. Det betyr en time mindre jobbing i morgen. Eller en time mindre søvn. Alt ettersom. Jeg vender meg til økonomien og velger og dele den skyldige timen på hvert kostnadssted. En halvtime søvn og en halvtime jobbing i manko for morgendagen.
Jeg bør vel komme meg i seng før jeg går konkurs. God natt, verden!
Jeg oppdaget nettopp at bloggen min har eksistert i litt over to år. Den så dagens lys en kald februardag da jeg studerte i Uppsala, og jeg har nå mimret med gamle minner som ligger under arkiv i menyen til venstre. Det fine med å være student på undergraduate nivå er at man får anledning til å besøke nationene noe flittigere enn det jeg har hatt muligheten til dette året. Gode minner om tirsdagene (hehe, ja. Det var en knallbra utedag) på Snerikes Nation i Uppsala, vil jeg alltid ta med meg. Minner om sykkelturene hjem på holka, snakkende i mobiltelefon (eller heller undrende over hvorfor ingen svarer hjemme i Norge kl 0230 natt til onsdag) vil jeg også ta med meg.
Det er imidlertid mye å se fram til i Lund de to kommende månedene. Valborg (siste april) samler 50.000 mennesker til champagnefrokost, grilling og øl-drikking i Stadsparken. 17.mai skal selvfølgelig feires med tog og det hele, og 19.-21. mai er det Lundakarnevalet - som bare finner sted hvert fjerde år. Vi er med andre ord noen skikkelig heldiggriser. Eller heldige griser, om du vil. Nå har jeg selvfølgelig ikke tatt med at vi skal skrive en masteroppgave midt oppi dette. Det er en helt annen sak.
Nå skal jeg forsøke å tenke litt mindre på festligheter og i stedet dukke dypt ned i Douglas B. Holts fantastiske artikkel "Does Cultural Capital Structure American Consumption?".
O' lykke!
Den siste uka har ikke gitt meg all verdens spennende å berette om. Eksamenskjøret er i gang og avsluttes med siste innlevering torsdag 30. mars, og med slikt hører det med en tre retters middag og fest for klassen. Når tømmermennene så har forlatt åstedet følger en fin overlapping til fullt fokus på masteroppgaven de siste to månedene. Jeg skal hjem til påske, og selv om det blir mye jobbing foran PCen, ser jeg umåtelig fram til hyttetur, skigåing, Kvikk Lunsj i solveggen og en og annen topptur om vær og føre taler for det.
Den svenske avisa Expressen kunne forresten fortelle (over hele førstesiden) at våren kommer til Sør-Sverige i begynnelsen av neste uke. Den lille snøen som har fått ligge her i traktene har tydeligvis forårsaket relativt mye frustrasjon. For min del minner været for tiden om påskeværet hjemme. Fint påskevær, må vite. Snøen smelter og sola varmer akkurat passe til at man kan slenge seg nedpå en benk uten å merke noe ubehag. Og det blir bare bedre og bedre for hver dag som går. Herlig! Selv om sol og varme er bra, blir det fantastisk godt å komme nordover til snø og skiføre (håper jeg) i april.
Etter å ha vært hjemme noen dager, har jeg nå kommet meg tilbake til Lund. Jeg skulle forsåvidt bare latt være å reise tilbake, fordi her i nabolandet er det konstatert både fugleinfluensa og kugalskap i løpet av de siste par dagene. Stemning, med andre ord. Og i tillegg reiste jeg fra det mest fantastiske vinterværet en kan tenke seg. Uten en sky på himmelen, og i 12 minusgrader, badet de snødekte fjellene i Indre Troms seg i skinnet fra morgensola da vi lettet i går morges. Det var med klump i halsen jeg så Istindan forsvinne bak oss, samtidig som jeg tenkte på all skikjøringen jeg mye heller skulle gjort. Mye heller enn å lese til eksamen og skrive oppgaver. Men, men. Pliktene kaller, og siste innspurt på skolen er i gang. Vi har eksamener i tre fag i slutten av måneden, og etter det er det kun jobbing med masteren fram til månedskiftet mai/juni. Det har sånn smått begynt å gå opp for meg at jeg er ferdig med studiene (for denne gang) til våren, og jeg har begynt jobbsøkinga. Det ser ikke så gærnt ut på markedet, så jeg følger daglig spent med på stillingsannonser.
Nå må det jobbes her. Håper alle har det fortreffelig!
Når en skal kjøpe et nytt produkt av en eller annen sort, er det vanlig at listen over funksjonaliteter og mer eller mindre nyttige duppeditter som følger med er lang. Tenk f.eks på da du kjøpte din siste mobiltelefon. Bluetooth, mp3, WLAN, Edge, 2 megapixler, 2.2" TFT aktiv matrise - transfleksiv skjerm, høyttaler osv. Man vektlegger attributter som skal gjøre at dette produktet skiller seg ut i mengden, og det er ingen tvil om at folk lar seg fascinere over den lange rekken av fancye ord som brukes i markedsføringen, både i reklame og ofte på produktet selv. På sykler ser man ofte antall gir skrevet på rammen, et slags bevis overfor omverdenen på at man sykler på ei dugelig kjerre. Nå har det seg slik at jeg alltid har sett for meg at det (foruten på racersykler) har vært et poeng å vise at man har
mange gir å komme seg fram med. Helt til jeg kjøpte meg en gammel sykkel her i Lund, må vite.
Bakgrunnsinformasjon først. Lund er den største studentbyen i Norden, med ca 42.000 studenter. I tillegg bor det ca 60.000 ikke-studerende her, og omtrent alle disse til sammen 100.000 personene har sykkel. Ser det ut til. Da jeg bodde i Uppsala hersket de samme tilstandene. Alle syklet, og det var om å gjøre og ha en så crappy sykkel som mulig. Det fantes nemlig sykkelmafiaer. De man måtte treffe på et mørkt sted for å handle med om man ringte på en sykkelannonse oppslått i gangen på ICA. Etter at bare låsen lå igjen på bakken en dag i mai 2004, skjønte jeg at sykkelen min rett og slett var for attraktiv. Enda den bare kostet 300 kr. (Den var riktignok et prakteksemplar til den prisen). Sykkelen jeg kjøpte her i Lund i høst kostet 750 kroner, og så helt ok ut. Turkis, som en av volvoene vi hadde for lenge siden, men uten gir. "Speed" leste jeg i full fart på ramma, og tenkte at dette kommer jaggu til å gå fort unna i svingene! Det var helt til jeg innså at det sto 0, ja
null foran. Hvem i all verden er det som reklamerer med at en sykkel er svintung å sykle opp bakkene fra byen? Og at når man kommer opp i en viss hastighet, er det bare å la beina hvile. Om man ikke har beinbruk som en mixmaster.
Jeg har kommet frem til den konklusjonen at dette er en sykkel ment for segmentet med teknoangst. For de som hater å få smørning på fingrene og helst ser at sykkelen ruller uten tilsyn i 15 år. I slike tilfeller kan jeg skjønne at null gir kan lyde som Grieg i enkeltes ører.
Å reise fra Finnsnes til Lund er normalt sett en ganske enkel affære. Om ikke danske SAS-flygere blir surkete og deres norske kollegaer bli rammet av flygerinfluensa, må vite.
For meg startet kaoset da flyet fra Bardufoss landet på Gardermoen mandag ettermiddag. Det viste seg at alle flightene til København var kansellert, og etter 3,5 timer i to forskjellige køer ble jeg sendt på hotell, booket inn på ny flight neste morgen. Tilbake på Gardermoen tirsdag morgen kom kanselleringene på løpende bånd, og i samme tempo måtte jeg stille meg i nye, lange køer for å booke meg inn på neste fly til Kastrup. Det toppet seg da jeg til slutt ble overført til 19-flyet. En ny kø måtte forseres for å sjekke inn og få omdirigert bagasjen min. Samtidig som jeg fikk boardingkortet i handa, sto det på skjermen på veggen at flyet var kansellert. Snakk om stålkontroll. Nye køer, enda mer trasking fram og tilbake og mye frustrasjon senere, ble jeg sendt til Oslo Plaza med ombooket billett til Stockholm og Malmø onsdag. Etter 10 timer på Gardermoen smakte hamburgeren fra room-service utmerket, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å stå opp morgenen etter. Jeg våknet imidlertid til et nydelig vær i Oslo, og rakk en liten tur på gamle trakter før jeg måtte dra til Gardermoen. Noe forsinket etter flybytte i Stockholm kom jeg meg endelig til Malmø. Verre var det med bagasjen min, som kom hit til Lund med bil i ettermiddag - nesten ett døgn forsinket.
For min del var kaoset ingen krise, jeg mistet tross alt bare en dag med forelesninger. Verre var det for de som mistet møter eller fikk ferien ødelagt. Når sant skal sies har jeg alltid hatt en greie for flyplasser, men å føle seg som Tom Hanks i "The Terminal" er ikke bare forbundet med pleasure. En ting er i alle fall bra sikkert. Jeg skal sterkt vurdere å fly Norwegian neste gang..
Jeg har alltid vært mye plaget med halsbetennelser, forkjølelser og sår hals. Store konkurranser gikk flere ganger i vasken da jeg var yngre og drev med langrenn, og også i den senere tid har plagene forårsaket problemer på de mest upassende tidspunkt. Derfor sto endelig fjerning av mandlene for tur. Tirsdag bar det til Harstad Sykehus, og onsdag morgen ble jeg rullet inn på operasjonsstua. Selve inngrepet gikk helt fint, og de neste dagene stort sett likeså. Med god hjelp av smertestillende, må vite. I dag, derimot, er jeg sjaber i pelsen, og gruer meg til hver gang jeg må svelge. Og jeg er sulten. Veldig sulten. I det fjerne, som et slags Soria Moria, svever det biffer av indrefilet i en seng av fløtegratinerte poteter, omkranset av taco, pizza, fajitas, lasagne og alt annet som er helt uaktuelt på enda mange dager.
Undervisningen i Lund starter ikke før rundt 23., og jeg velger derfor å ta det med ro hjemme i nord neste uke i stedet for en feststemt innvielse av neste semester i Sverige.
Forresten. Om du, søte sykepleiestudent som var med på operasjonen og som jeg ikke fikk med meg navnet på da du hilste på meg, tilfeldigvis leser dette, så gjorde det ikke så vondt i armen da du glemte å ta av det strammebåndet etter at du satte den kanylen i handa mi. Du er tilgitt. Jeg skulle akkurat til å spørre deg igjen hva du het, men da kom hun dama og la maska over nesen min slik at jeg sovnet. Snakk om frekkhet.
Et ukeslangt etegilde er nå over idet kalenderen på PCen min viser 01.01.2006. Døgnrytmen min likner ikke grisen og jeg synes ikke øl og akevitt frister spesielt mye. På en stund, må vite. Men, det er vel slik jula skal være. En skal ha noe å glede seg til gjennom årets 358 første dager, og så skal man føle at det er på tide å komme i gjenge igjen etter at uka er omme. Jeg nyter mi siste jul som student, og dermed min siste, lange juleferie. Neste jul betyr nok i beste fall noen ekstra dager fri uten lønn. Vi starter ikke med undervisning før 19.jan i Lund, og med åpen billett ser jeg an returen. Nå har det jo vært unntakstilsand i Skåne-området. Det har snødd! 20 cm fører til det komplette kaos og folk blir bedt om å holde seg hjemme. Med snøvinterne hjemme i 1997 og 2000 friskt i minne, er dette ganske morsomt for en nordlending som etterhvert ble vant til å grave fram bilen.
Været i jula har vært intet mindre enn fantastisk. Bildet er tatt rett før jul, og viser Gisundbrua som bader i frostrøyk. Kaldt vær og klar himmel har også gitt meg et par turer på fotojakt etter nordlyset. Få opplevelser kan måle seg med følelsen når det er helt mørkt rundt deg, kulda biter i nesa, snøen knirker under beina og Aurora Borealis danser i all sin prakt på himmelen. Jeg tror drømmejobben innen markedsføring finnes i Innovasjon Norge, hvor de jobber med å markedsføre Norge som reisemål i utlandet.
Nå føler jeg for frokost/lunch/middag. Juledøgnrytmen er heldigvis på hell.
Mens jeg sitter her og øser eder og galle over 12-15 timers dager foran PCen, og synes jeg har mye å gjøre for tiden, kan jeg hver gang jeg er innom TV2 Nettavisen lese overskrifter som "Følg Magnus direkte nå". Gutten spiller jo sjakk HELE tiden. Kan det være sunt å tenke så hardt så lenge? Jeg tror hyppige MTV-pauser er viktig. Det er i alle fall veldig kjekt!
Det er siste innspurt før en lang, og i mine øyne velfortjent, juleferie. Torsdag morgen er jeg på vei til Kastrup, og noen timer senere er jeg hjemme på Finnsnes. Om flygelederne i Røyken kontrollsentral er friske og opplagte og SAS Braathens ikke innstiller pga for få passasjerer, må vite. Og midt i det verste Avinor-kaoset skal jammen meg 900 fly fra England over norsk luftrom i tiden fram til jul, med det mål å komme seg til julenissen i Rovaniemi. Kan vi ikke bare for én gangs skyld se bort fra at jorden er rund og sende dem via Polen eller der i høgget?
I morges fant jeg resultatet av Mia på korridorens strev på kjøkkenet i går kveld. Ved hver av de 13 dørene henger det nå et flott pepperkakehjerte som navneskilt. En hyggelig overraskelse midt i eksamensrushet. Ikke bare er det fint, det ser farlig godt ut også!
I et krampeaktig forsøk på å fremkalle litt julestemning surrer Wham og "Last Christmas" i bakgrunnen, mens jeg noe fortvilet prøver å få kontroll på hva som skal gjøres før jeg tar juleferie torsdag eller fredag i neste uke. Ute regner og blåser det, med andre ord ingenting gratis å hente der. Sist torsdag fikk jeg imidlertid årets første dose julestemning da 20 stk fra klassen samlet seg til julemat og god drikke. Det gikk vel som det måtte gå når man starter kl 17 og det står en flaske dansk schnaps pr fire pers på bordet. Noen sovnet av og noen gikk hjem allerede før klokka 23. En danske ligger forøvrig hjemme med hjernerystelse etter å ha insistert på og sykle hjem, til tross for at vi på det sterkeste ønsket å bestille ham drosje.
Den neste halvanna uka ser fryktelig stressende ut, men tanken på at jeg selv kan være med å avgjøre når jeg kan ta juleferie, gjør utsiktene noe lysere. Jeg skal derfor være ørlite mer produktiv før jeg finner veien til senga.
God natt!
Det som slår meg som en yderst liten motiverende faktor oppi all frustrasjonen rundt x antall tilsynelatende håpløse eksamensoppgaver, er at jeg er svært takknemmelig for å være student i teknologiens tidsalder. Tenk å skrive master- eller doktoravhandling på skrivemaskin med kulehode og rettetast!
DA hadde jeg blitt gal. Lenge leve backspace!
Jeg har riktignok ikke tatt stilling til om det er verre å søle cola på maskinskrevne dokumenter enn at harddisken kræsjer..